Historien om Schafteløkken

Historien om Schafteløkken begynner i 1799 da zahlkasserer Andreas Schaft festet løkken til Bern Anker på Frogner hovedgård. Han kalte den Elisenberg etter sin hustru Petronelles eldste datter Martine Elisabeth som ble født samme år.

Kort tid etter bygget han den prektige hovedbygningen som fremdeles er midtpunktet i anlegget og er nå byens største gjenværende løkkebygning. Her ute på Frogner tilbrakte familien Sommertiden mens de bodde inne i Kristiania om vinteren. Sidebygningen som inneholdt drengestue og forrådsrom er antagelig eldre. Sveitservillaen var opprinnelig en tømret låve som på begynnelsen av 1870-tallet ble ombygget til undervisningsrom.

Andreas Schaft døde i 1872. Enken Petronelle begynte da utleie av rom om sommeren. Herfra skrev professor Jonas Collett til sin elskede Camilla Wergeland.

I 1858 kjøpte Fredrik Balchen bygningene og flyttet sin anerkjente skole for døvstumme til Schafteløkken. I 1870 hadde skolen 96 elever og 9 lærere. De fleste elevene bodde på stedet. Et nytt avsnitt i Schafteløkkens historie begynte i 1910 da Frogner menighet overtok. Hovedbygningen ble menighetshus og bolig for sogneprest Thorvald Klavness mens sidebygningene og sveitservillaen ble aldershjem. I 1958 kunne menigheten ta sitt nye syke- og aldershjem i bruk.

Gradvis tiltok forfallet av de gamle bygningene og det fremkom planer om å rive anlegget til fordel for utvidelse av Frognerhjemmet. Fra 1979 sto bygningen avstengt i 8 år. I 1985 ble planene om utvidelse av aldershjemmet forlatt og bystyret i Oslo fattet vedtak om at Schafteløkken skulle bevares. Med økonomisk bistand fra kommunen begynte Frogner menighet i 1987 å sette bygningen i stand. Menighetshuset er restaurert og forsiktig modernisert.

Frogner Menighets Hus skal, som navnet tilsier, være et hus for alle på Frogner. Her er det lagt til rette for et rikt sosialt liv. Den gamle drengestuen er innredet til menighetsbarnehage for 28 barn mens sveitservillaen huser Frogner seniorsenter.